tirsdag 19. april 2016

Skulpturell Utsmykning

Min første tanke da vi fikk oppgaven var at jeg ønsket å arbeide med samspill mellom lys og farge, og begynte å leke med ulike ideer og versjoner med biter av glass i forskjellige farger i et stort og lyst vindu. Temaet mitt ble naturlig nok energi. Jeg var innom mange tanker og planer om hvor jeg kunne skaffe materiale, hvordan det skulle monteres, og selvsagt hvor. Jeg begynte med å gå en runde rundt på Rotvoll, og tenkte først på glass-overgangen mellom E-bygget og C-bygget, men da jeg kom ut i gangen og så trappegangen fra utenfor kunst- og håndverken og ned til gymsalen bestemte jeg meg ganske fort for at det var det rommet jeg ville bruke.

Stedsanalyse
Rommet er en avlang trappegang som fremstår som veldig lys, da taket er av glass og slipper inn mye sol. Veggene består av en murkant på kanskje en halv meter, og derfra og opp består veggene av glassvinduer. Rammene som holder vinduene på plass danner tydelige linjer som trekker øyet fremover. I taket også er det rammeverk som forsterker linjene fremover.

Jeg ønsket å bruke både linjene og lyset i rommet i mitt oppheng, og bestemte meg for å henge opp rader med farget glass langs linjene i taket fra inngangen, og tvers igjennom rommet til andre enden. Etter å ha tittet meg rundt på kunst- og håndverksalen fant jeg klare plastikk-perler i 7 forskjellige farger, med litt knudret form, og de var perfekte! De hadde sterke farger slik jeg ønsket, og de var gjennomskinnelige, så solstrålene vil kunne leke med dem og skape et vakkert fargespill. Jeg fant ståltråd og begynte å lage rader med ca. 10 cm mellomrom mellom perlene. Ståltråden er passe urolig til å skape litt liv, samtidig som den er tynn nok til å ikke dominere uttrykket, så det syns jeg passet perfekt.
Jeg var ikke den eneste som hadde sett meg ut dette rommet. Tor-Arne ville også bruke det, så vi måtte sørge for at våre ideer ikke kræsjet, og at de komplimenterte hverandre heller enn å ødelegge for hverandre. Og det syns jeg faktisk vi fikk til! På bildene i bunnen av innlegget syns jeg gullteipen komplimenterer opphenget mitt, og tar opp lys-spillet. Det passet godt at han ville fokusere på linjer langs gulvet, og jeg langs taket.

Etter å ha laget klar seks linjer med perler prøvemonterte jeg det mellom to skjermer i klasserommet for å se an hvor tett de burde henge, og om jeg eentuelt trengte fler. Det gjorde jeg, så jeg lagde 4 linjer til.


Den aller største utfordringen viste seg å være opphenget. Veggene og taket i rommet var av stål og mur, så jeg kunne ikke stifte eller spikre fast linjene mine. Jeg tok mål mellom listen i midten av taket og veggen, og lagde lister som jeg skar litt på skrått i hver ende, boret hull, og malte de hvite. Planen var å banke de inn, slik at de ville stå fast i spenn mellom listen og veggen.


Utfordringer med opphenget
Da jeg endelig fikk ferdigmontert opphenget og sørget for at linjene var montert i akkurat riktig lengde for å få en svak bue, og skulle til å henge det opp, gikk jeg på en smell. Jeg kunne ikke finne en eneste stige som var i nærheten av å være lang nok for å rekke opp til taket fra bunnen av trappa. Så jeg hadde ikke noe annet valg enn å gå bort i fra ideen min om at linjene skulle henge langs med taket fra ende til ende.
MEN stigen var lang nok til å rekke fra trappen og opp til vinduene i enden av gangen. Hvis jeg klarte å henge det opp der, ville utsmykningen min følge linjene i trappen i stedet for linjene i veggene og taket, og siden det er en trappegang, tenkte jeg at det får være greit.
Men listene jeg hadde laget for å henge opp var tilpasset for å henge opp i taket, og ikke på muren der jeg nå måtte feste de. Jeg prøvde å spjelke sammen de to listene med fliser og gaffateip for å få én lang list istedenfor to, men de satt ikke så godt. Så prøvde jeg å sage av de skrå kantene, slik at jeg heller kunne banke inn kiler for å få satt det i spenn. Etter uttallige forsøk med god hjelp fra både Stein Erik og kjæresten min, Sondre, måtte vi bare gi opp - det gikk ikke.

Timene gikk, sløydsalen var låst, og den eneste muligheten til å få montert noe som helst var til slutt gaffateip. Tro meg, det var et nederlag.
Siden spennet var ganske stort fra opphenget i toppen av trappa og ned, så måtte vi bruke ganske mye gaffateip for å få festa det skikkelig. Det ble dessverre ikke så pent, men det var til slutt den eneste måten å få hengt det opp på.
Jeg ønsker derfor å påpeke at det er meningen å se utsmykningen fra inngangen i bunnen av trappa. (ta med sensor inn i trappegangen unnenifra, og ikke ovenifra, så blir første inntrykket satt når man kommer inn nederst)

Egenvurdering
Med unntak av gaffateipen, er jeg egentlig veldig fornøyd med opphenget mitt. Det var gøy å gjøre noe helt nytt, der jeg hadde en idé om samspillet mellom lys og farger i hodet, og at jeg faktisk fikk til akkurat det! Jeg er veldig fornøyd med valg av rom, det er en trapp jeg har brukt mange ganger, men jeg har aldri sett rommet før, sånn som nå. Jeg syns fargespillet og lyset kom godt frem. Jeg er veldig fornøyd med opphenget i toppen av trappen. Listene står i godt spenn, og man legger nesten ikke merke til dem.
Gaffateipen kunne antageligvis vært festet enda litt penere når jeg først skulle bruke gaffateip. Men med dårlige knær i stige, og en million andre ting å få ferdig til eksamen, tok utålmodigheten over, dessverre.
Det som er flott med utsmykningen min, er at selv om den passer utrolig godt i dette rommet, så er ideen veldig overførbar! Linjene med fargede perler som blinker i sola kunne tatt seg bra ut i mange andre rom, og man kunne variert mønsteret. Hatt perlene enten tettere eller lenger ifra hverandre, og de kunne henges opp som en enkel linje, eller i kryss, eller samlet mot ett punkt, eller hengt i sikk-sakk - mulighetene er mange. Dessuten lærte jeg mye av opphenget med listene, de jeg kunne henge opp i spenn. Det er en lur måte å henge opp ting på der man ikke kan hamre og spikre, noe jeg kommer til å ta med meg i arbeid i skolen med elever.

lørdag 16. april 2016

Rumpeldunkarena med Overnatting

Vi fikk i oppgave å designe og bygge en modell av en rumpeldunkbane for gomper (viktig, fordi det betyr at spillet skal foregå på bakken og ikke i luften) med overnattingsfasiliteter for 200 stykker. Min første innskytelse var at jeg ville gjøre det i «middelalderstil», for jeg ser for meg at det er mest «Harry Potter-fans» som er interessert i å dra på kamp og overnatte, og de ønsker kanskje en ekte «Harry Potter»-opplevelse. Mer spesifikt enn «middelalderstil» har jeg valgt å utforme modellen min i Romansk byggestil.

Jeg hadde en lang og ganske tung prossess med å bli enig om meg selv om hvordan jeg ville ha det. Og allerede i skisseprossessen hang jeg meg opp i detaljarbeid som gjorde at jeg sto fast og ikke kom noe videre. Som at hvis jeg brukte den og den målestokken på modellen, så ville hvert hus være så og så stort, og si at det da var plass til så mange mennesker i hvert hus, hvor mange kvadratmeter blir det per person, ville ikke det blitt ganske dyrt(?) er folk villig til å betale så mye for å komme hit og se på rumpeldunkkamp???

For å overvinne overtenkinga så satte jeg til slutt rett og slett bare i gang å bygge på flere modeller. Jeg visste ca. hvordan jeg ville at borgen skulle se ut, og jeg visste også at man får mye inspirasjon av å begynne å bruke materialet, for først da ser man potensiale og nye muligheter. Og det fungerte fint! En stund. Etter å ha bygget på flere modeller, og malt en hel borg i romansk stil (selv om rosevinduene vel og merke er i gotisk stil) var jeg ikke fornøyd. Borgen så tung og plump ut, og jeg hadde lite plass igjen til å bygge byen og torget jeg ville ha rundt.


Såå jeg begynte på nytt. Og etter å ha prøvd meg frem litt og fått en følelse av materialet, var det lettere å bli enig med meg selv om en fornuftig målestokk (1:250). Jeg bygget nå en mindre rumpeldunkbane, men beholdt (nesten) høydemålene på tårna, noe som fikk arenaen til å se litt lettere og mer høystrukket ut. Men den taktypen jeg prøvde meg på var veldig vanskelig å få gjennomført godt. Selv om ikke det syns så godt på bildene, var det omtrent umulig å få vinklene og sidene til å passe, så det ble bare skjevt og stygt, så jeg gikk tilbake til den "gamle" taktypen. Så jeg bygget om og lagde deler av denne arenaen på nytt også. 

Etter å ha fullført arenaen begynte jeg på overnattingsfasilitetene, som skulle bestå av mange små hus som til sammen utgjorde en liten by, og med et lite torg.

Opplevelsen for de besøkende
På torget kan man få kjøpt kamp-tilbehør som bannere, flagg, hatter, supportertrøyer, osv., og man kan få kjøpt diverse hurtigmat og drikke. Dette vil være en samlingsplass for de besøkende og en plass for liv og røre og sosialt opplegg utenom kampene.
I byen finner du fem ulike hus-typer.
1
-          Sengeplass til to voksne og en hems med plass til tre barn.
-          Huset har ett bad
-          Det er tre hus av denne typen i byen
-          Dette huset er godt egnet for familier

-          Sengeplass til 9 personer på sovesal
-          Separat fellesdusj for gutter og jenter
-          Tre toaletter
-          Byen har ni hus av denne typen
-          Billigste løsning for overnatting i byen

-          Sengeplass til 4 personer i samme rom
-          Ett fellesbad og ett toalett på eget rom
-          Det er 16 hus av denne typen i byen
-          Passer for gode venner som trives tett på hverandre

4
-          Sengeplass til 4 personer, fordelt på tre rom
-          Har et lite oppholdsrom med to sofaer, liten kjøkkenbenk, microbølgeovn og vask
-          Ett fellesbad, og ekstra toalett på eget rom
-          Det er 10 hus av denne typen i byen
-          Best egnet for de som ønsker litt privatliv

-          Sengeplass til tre personer i samme rom
-          Sofakrok
-          Et bad
-          Det er 9 hus av denne typen i byen
-          Passer for gode venner eller familie
Til sammen rommer byen akkurat 200 sengeplasser.


Bygget i Romansk byggestil
Middelalderen generelt, og også den romanske stilen er preget av et åndeliggjort uttrykk. Siden de (så vidt vi vet) ikke hadde rumpeldunkarenaer i middelalderen, har jeg valgt å gi min rumpeldunkarena rollen til de «viktigste» bygningene i romansk periode, siden det tross alt er det viktigste bygget i min modell. Arenaen bærer altså preg fra både den romanske basilikaen, klosteret og borgen. Jeg kan starte med å gjøre rede for arenaens form og fasade. Arenaen er formet som en firkantet borg med et tårn i hver ende. Sidene bærer preg av ringmurer, massive steinmurer helt mot kanten av fjellskrenten for å være utilgjengelig for inntrengere. På toppen har de løpeganger, beskyttet av skyteskår. Men innsiden av sidemurene er bygget som tribuner til rumpeldunkarenaen. Tårnene er derimot hentet fra romanske basilikaer (dog tatt meg friheten til å ha to tårn i østenden også, istedenfor alle påbyggene som var vanlig å bruke ved korpartiet). Vestfronten (hovedinngangen) har som romanske basilikaer to hovedtårn, ett på hver side av inngangsdøren. Tårnene strekker seg mot himmelen for å symbolisere middelalderens åndelige holdning. Alle vinduer, dører og åpninger er utformet som romanske buer. Selv om det ikke synes på denne lille modellen, er de satt sammen med steiner, der den siste steinen som settes inn er den i toppen, som har vinkler som skrår inn mot sentrum av buen, og slik setter spenn i buen og holder den på plass mot vekten av de tunge steinveggene. Rumpeldunkarenaen er inspirert av romanske kloster med tanke på plasseringen. Det kommer kanskje ikke godt nok frem i denne modellen, men den er tenkt til å stå på toppen av en fjellskrent ute på en øy. Slik var også klosterne plassert, på de mest utilgjengelige og truende stedene, for å vise at frelsen og troen kan temme hva som helst.

Byen rundt er bygget organisk, slik middelalderbyene som regel var bygget. De var ofte bygget ut fra tilknytningen til et kloster eller en borg, i mitt tilfelle i tilknytning til rumpeldunkarenaen. Og i tillegg bygget på en topp. Siden de romanske byene ofte var beskyttet av en tung bymur, hadde de ikke særlig sjanse til å vokse og bre seg utover. Derfor ble byene tettere og tettere ettersom de vokste i innbyggere. Gatene krummer seg imellom tette bygg, og ofte var det overhengende etasjer over de trange gatene. Jeg har bare én bygningstype i byen min med overhengende etasje, men alle husene er plassert tett i tett i trange gater, og med et lite torg. Sentraltorgene var viktige i den romanske byen, og mitt torg er formet litt som et krummet skjell som vender seg mot rumpeldunkarenaen, lik som Campo de Siena sitt sentraltorg.