Selvportrett i Koldnål

Jeg skriver en veldig rask oppsummering her, siden alt er dekket i fordypningsoppgaven.
Jeg valgte å arbeide med selvportrett i koldnål, med mål om å prøve ut ulike tegne-teknikker og se hvordan de virker i koldnål-teknikk. Jeg hadde et pilotprosjekt der jeg prøvde ut et par ting, og tok med meg erfaringene da jeg begynte på det egentlige prosjektet. Jeg valgte å arbeide med et bilde av meg selv en face, der jeg ikke smiler eller "gjør meg til", men så naturlig som mulig, og uten sminke. Gaper litt mye da.

Bildene ligger på utstillingen, og jeg klarte ikke å ta noen gode foto av de, så poster det ikke her. Jeg likte best å arbeide med de mer abstraherende metodene, og det å jobbe med krysskravur var rett og slett et mareritt. Det krever skikkelig ferdighet og god teknikk for å få til god krysskravur med koldnål, tror jeg.

Flis i Keramikk

Jeg bestemte meg for å bruke en stor, midtstilt sirkel som gjennomgående "tema" i keramikk-flisene mine. Jeg har prøvd ulike måter å trykke på, for å få til dette. Jeg har brukt blant annet blonder, papir, ståltråd.
For å sette farge på flisene har jeg vært mer utprøvende enn målrettet. Jeg har aldri prøvd meg på oksider før, og ønsket å se de ulike fargene på de ulike leirene og i de ulike teksturene. Det var ikke alt som ble så vellykket. Egentlig er jeg bare fornøyd med én flis, den blå med blonde-sirkel, og selv den er ikke spesielt imponerende.

"Noe å sitte på"

Vi har fått i oppgave å lage noe å sitte på i materialet; TRE. Jeg har egentlig ingen erfaring fra sløydsalen bortsett fra den sløyden vi hadde før jul, og for å være helt ærlig skremmer sløyd meg litt. Det er mye som kan rive i stykker fingre og tær hvis man ikke vet hva man driver med. Og med så lite erfaring fra sløyd vet ikke jeg helt hva jeg driver med der inne.

Men for å begynne på starten. Først måtte jeg altså lage meg en idé om hva jeg ville at man skulle sitte på. Som alltid henvendte jeg meg først til internettet, nærmere sagt pinterest. Her er et utsnitt av pinteresten min som viser litt hva som har inspirert meg.



Jeg syns trappekrakkene er ganske så sjarmerende, og har et håp om at det lar seg gjøre på en ukes tid, siden det er det vi har fått til rådighet.
Her er de første skissene mine til venstre og hvordan jeg tenker meg krakken min til høyre. Jeg har også notert på foreslåtte mål jeg kunne se for meg at ville passe. De to fremste beina står på skrå for å støtte opp om både det øverste og det nederste trinnet, noe som gjør at jeg må arbeide med andre vinkler enn 90gradere når jeg begynner å skjære til og sette sammen krakken.



Så prøvde jeg å lage en modell i papp.

 

Det gikk ikke så bra.
MEN jeg fikk sånn noenlunde inntrykk av om forholdene mellom målene jeg hadde foreslått ville fungere. Modellen var (forsøkt) bygget i 1:5 størrelse, så jeg kunne bruke den til å justere målene. Jeg fant altså ut at krakken min måtte være omtrent 10 cm bredere enn jeg først hadde tenkt, og at den burde være omlag 10 cm kortere i høyden. Men vinkelen på fremfoten blir jeg nødt til å regne ut på nytt når jeg har blitt enig med meg selv om hvor dypt det nederste trinnet skal være.

Etter å ha ødelagt modellen min gikk jeg med friskt mot over på sløydsalen, og gjennom introduksjon på de forskjellige maskinene, en del observasjon og litt hjelp lærte jeg meg hvordan man limer sammen tre, så jeg begynte å lage trappetrinnene til krakken min.
Her kommer en nøyaktig beskrivelse av hvordan jeg limte tre, mest for at jeg kan bruke det senere selv:
Jeg valgte ut en planke i furu som jeg målte nøye opp før jeg kappet den med kapp- og gjærsaga for å få lengden på krakketrinnet pluss litt til. Videre sendte jeg den igjennom avretteren. Da den ene flatsida var rett, la jeg den rette siden ned på justermaskina og brukte en styrepinne til å kjøre igjennom til stykkene var litt under 6 cm brede. Disse stavene la jeg ved siden av hverandre og vendte annenhver oppned slik av ringene på treet skulle gå annenhver gang i ulik retning. Byttet plass på noen for å få det tettest mulig.



Jeg kappa meg et par lister som jeg dekket med papir og la stavene over og tegnet en firkant over for å huske hvordan de skulle ligge, før jeg smurte et lag med trelim i mellom skjøtene. Ved å gni stavene litt godt sammen fikk de god kontakt før jeg satte på tvinger; først på midten og så på sidene, tørket bort det overflødige limet og passet på at de fortsatt lå beint inntil hverandre.



Da limet var tørket (det tar en time, men jeg kom tilbake dagen etter) skrapet jeg vekk overflødig størknet lim før jeg kjørte limtreet mitt igjennom avretteren. Ofte buer nylimt tre seg litt, og da er det viktig å legge limtreet slik at buen går oppover, og kantene nedover de første gangene man kjører igjennom avretteren. Så kan man snu, og sørge for en fin, rett flate på begge sider.

Etter å ha to rette, limte fjøler brukte jeg justérsaga for å skjære til riktig lengde, og underfresen for å lage runde kanter i stede for spisse.



Etter mye måling og prøving og feiling for å bli enig med meg selv om hvilken vinkel jeg ville ha på de skrå beina, var det bare å kutte til, rette av og pusse. I tillegg har jeg lagt til sarger for å stabilisere og styrke krakken. Først limte jeg sammen beina på venstreside og beina på høyre side, ved å borre hull og putte inn treplugger med trelim og sette på tvinger. Jeg prøvde også å balansere på sitte/tråkke-platene for å få en anelse av hvordan det kommer til å bli.

Neste steg i byggingen vil være å faktisk sette sammen krakken, så da var det bare å beise delene individuelt først! Brukte skolebeis, en mørk, og en gul. 

Da var det å bore de siste hullene i bena og i platene, jeg brukte vinkelmåler for å sørge for at hullet til underkrakken på skråbena kom like langt opp som på de rette bena. Jeg målte ovenifra itilfelle bena skulle vise seg å være ujevne så jeg hadde måttet kappe av fra bunnen av. Etter å ha bora, prøvemonterte jeg før jeg fylte hullene med lim og satte den skikkelig sammen. 

   

Ferdig satt sammen, limt og alt! Til min glede ble krakken stødig, og tåler at jeg sitter på den. Det er kanskje ikke det mest innviklede konstruksjonen, men til at jeg aldri har gjort noe lignende før er jeg faktisk skikkelig fornøyd med resultatet. Det at jeg ikke brukte 90 graders vinkel på forbena var en av tingene som bød på litt hodebry for å få alt til å stemme. 

    

Uglydoll

På Uglydoll-oppgaven kunne vi velge å lage en uglydoll som skulle representere oss selv.
Jeg brukte lang tid på å bli enig med meg selv om hvordan jeg skulle løse oppgaven, og hadde flere ideer jeg ønsket å lage.
Jeg tegnet opp mange ulike skisser og har lekt med mange idéer før jeg bestemte meg for en måte å løse det på.

Jeg hadde veldig lyst til å lage en versjon av den sittende dukkken til høyre. Jeg sydde faktisk ferdig hodet hennes, som skulle være helt rundt, av femkanter som i en fotball, og broderte på en rød munn. Men jeg kom aldri så langt som å begi meg ut på å lage kroppen. Den ville krevd mye mer arbeid med skisser og prøving og feiling for å få den tredimensjonaliteten jeg ønsket, og samtidig måtte jeg fynnet noe tungt å fylle den med for å få den til å sitte litt sånn "pladask" på rumpa som jeg ønsket.
Jeg gikk altså for en litt enklere løsning, men som jeg også er fornøyd med. Jeg syns uttrykket ble passe rufsete og den ligner faktisk litt på meg. Jeg er kanskje spesielt fornøyd med det blomstrede stoffet jeg brukte til å lage selve dukken i. Hadde jeg brukt naturhvit lerret-stoff som jeg egentlig hadde tenkt, ville nok dukken blitt mer kjedelig og vanlig. Blomstene gjør den både mer spennende og søtere.

                 

Jeg tror nok det skal være mulig å få gjennomført en slik oppgave med flittige ungdomsskole-elever, men kanskje forutsatt at man har relativt små grupper om gangen. Jeg har deltidsjobb som tekstil-lærer på 8. trinn, for grupper på 20 elever om gangen, og jeg er rett og slett ikke nok lærer til å følge opp så mange elever som ikke kan å sy, i helt enkle rett søm-oppgaver en gang. Derfor tror jeg det er lurt å gi elevene helt enkle sy-oppgaver, og heller la de som ønsker få utfolde seg mer kreativt. Derfor laget jeg en uglydoll ekstra som var betraktelig enklere, og som jeg tenker egner seg bedre for barn i grunnskolen.

Redesign

I tekstil/redesign-perioden har vi anledning til å utvikle oss på symaskin, og jeg har alltid ønsket å bli dyktig nok til å sy mine egne klær akkurat slik jeg vil ha dem. Derfor benyttet jeg anledningen til å kjøpe en gardin på fretex til 49,- for å prøve å sy en kjole.



Jeg kan å sy sikksakk og rett søm, frem og tilbake på symaskin, og sydde med god hjelp et enkelt skjørt på videregående. Utover dette har jeg egentlig ingen anelse om hvordan man syr en kjole. Jeg tittet på de ferdige mønstrene som ligger på tekstilsalen, men fant fort ut at ingen av de passet meg hverken i fasong eller størrelse eller type.
Og selv om jeg foreløpig ikke vet hvordan man lager mønster selv eller syr kjole, vil jeg heller prøve og feile og lære masse - med mål om å få det akkurat slik jeg vil ha det.

Selv om jeg ikke var helt sikker på nøyaktig hvordan jeg ville ha det. Jeg begynte å skisse ned forslag og ideer, og hadde en ganske klar tanke om figur selv om detaljer i ryggen og halsen fortsatt var uklart.



For å få til å lage et eget mønster har jeg tatt mål av kroppen min, studert sømmene i kjolene jeg syns kler meg godt, og søkt etter kjoler som har elementer av det jeg er ute etter på pinterest.



Etter å ha tegnet miniatyrmønster, prøvde jeg å lage en modell i papir.



Jeg tok også med meg et skjørt hjemmefra med fin fasong og brukte matpapir til å tegne av stykkene, men forlenget det litt. Dette ble mønsteret for skjørtet, og jeg prøvde først å sy en prøveversjon på lerret for å se hvordan det ble. Deretter sydde jeg det i gardinen.



Det var først da jeg skulle begynne på overdelen jeg fikk skikkelig trøbbel. Fordi jeg har pupper. Og det å skulle sy en tettsittende kjole rundt pupper viste seg å være utrolig vanskelig når man ikke kan noen triks over hodet. Dette ble et stort prøve-feile-prosjekt med mønster på matpapir, klippe og sy i lerret, prøve - og finne ut at ingenting ble riktig ---> og tilbake til start.



Dessuten har jeg alt for få armer (som dessuten sitter fast i kroppen) til å få skikkelig oversikt over hvordan overdelen satt og skulle sitte til å føle at jeg kom helt i mål. Heldigvis har jeg en mor som har jobbet som sydame, og jeg fikk litt tips og triks fra henne!

Ting jeg lærte av mamma da jeg tok med arbeidet hjem: 
- Innsnitt under og på siden av forsiden av overdelen skal alltid gå i retning midt på puppen, men stoppe før de kommer helt dit.
- Sømmene på overdel skal passe med sømmene på skjørtet.
- Å sy glidelås.
- Hvordan en glidelåsfot ser ut (OG hvordan man bytter trykkfot)
- Hva "belegg" er, hvorfor man vil ha det, samt hvordan det gjøres.
- Litt om hvordan man kan tilpasse et ferdig mønster til sitt eget design.
- Jeg lærte at når man kaster over etter å ha sydd sammen to stykker, så skal de helst kastes over hver for seg og så strykes til hver sin retning for at stoffet skal ligge penere.
- Innsiden skal også se pen ut.

Da jeg kom hjem og var ferdig med å introdusere oppgaven, fremgangen og målet mitt for mamma, fant hun frem et gammelt mønster for en kjole hun hadde liggende som jeg kunne bruke som utgangspunkt for overdelen min.
 

Jeg valgte den størrelsen som passet best, la matpapir over mønsteret og tegnet og tilpasset halsåpningen slik at den ble bredere slik jeg ønsket, og sørget for at kjolen gikk litt lenger ut på skuldrene. Så lagde jeg en modell i gammelt stoff for å se hvordan det ble. Her sydde jeg med rød tråd for å lettere kunne se hva som fungerte og ikke.
 
Det så allerede veldig mye bedre ut enn mine første utkast, men det var fortsatt en del småjusteringer igjen for at jeg skulle bli fornøyd. Jeg hadde ikke klippet ut halsen bred nok, eller dyp nok, så det klippet jeg opp mer og brettet ned for å se på bildet over til høyre. Dessuten var overdelen løsere enn jeg ønsket rundt livet, så innsnittene ble festet med knappenåler for å gjøres større.
Jeg klippet vekk de sydd innsnittene og brukte stoffet til å tegne opp et nytt mønster med de nye justeringene. Jeg lærte et triks for å lage innsnittene! Dette virket første gang (på modellen) utrolig tungvint og unødvendig, men da jeg gjorde det for andre gang gikk det mye fortere, og plutselig forsto jeg hensikten også.
1. Mønsteret ligger jo symmetrisk brettet på midten, så jeg stikker nåler gjennom begge lagene for å markere innsnittene.
2. Så stikker jeg nåler opp fra andre enden der hvor nålene allerede står.
3. Trekker forsiktig stoffene fra hverandre.
4. Og sitter igjen med en bakdel med identiske innsnitt på høyre og venstre side!


Etter å ha sydd inn innsnittene begynte jeg å lage belegg til halsen. Jeg brukte halsen på kjolen som mål og klippet ut en ca. 5 cm tykk "remse" i samme bue som halsen. Denne festet jeg "penside mot penside" på halsen på kjolen, og sydde sammen. Etter å ha vrengt belegget inn i kjolen og strøket sømmen flat med strykejern, sydde jeg den siste sømmen. Da sydde jeg tett inn mot den forrige sømmen, innsiden av belegget sammen med innerkanten av belegget. Dette for at belegget skal holde seg pent brettet inn på innsiden av kjolen.


Flere som liker å sy.


Da jeg var ferdig å sy belegg til halsen var jeg ganske sliten og lei og gikk og la meg. Neste dag bega jeg meg ut på å sy glidelås for første gang. Jeg fikk kort introduksjon av mamma på hvordan det gjøres, og hvordan en glidelås festes i belegget under armen og prøvde meg på en glidelås og noe gammelt stoff.


Og så var ferien over, og jeg dro opp til Trondheim igjen og må sy resten av kjolen uten noen å spørre om råd når jeg blir usikker. Det som gjenstår er:
1. Å sy skjørtet fast i overdelen
2. Å sy sammen overdelen i den ene siden
3. Å sy i glidelås som går fra skjørtet og opp i overdelen til under armen
4. Å sy belegg under begge armene
5. Stryke, ferdigstille, sørge for at tråder er klippet og alt ser greit ut.

Jeg måtte rekke opp skjørtet i to av sømmene og bytte ut et stykke for å få sømmene til å matche med sømmene på overdelen. Jeg måtte skjøte sammen stoff for å få nok til baksiden av skjørtet. Fikk sydd på skjørtet på overdelen omtrent uten problemer. Jeg fikk nesten alle sømmene til å gå opp, men det ble bittelitt skjevt noen steder.
Deretter fikk jeg sydd kjolen sammen i den ene siden.
Hadde en del trøbbel da jeg skulle sy i glidelåsen. Fikk festet alt med knappenåler og sydd neste hele den ene siden, før jeg skulle dra ned glidelåsen litt tid, og VIPS hoppet glidelåshodet av glidelåsen. Det var nesten umulig å få på igjen, og bidro til at jeg la vekk hele sy-prosjektet i et par uker.


Så fikk jeg hjelp av samboern min til å få glidelåshodet på glidelåsen igjen, og jeg fikk sydd ferdig glidelåsen! Den ble litt bølgete, så den er ikke helt perfekt, men practice makes perfect!
Det siste jeg gjorde var å sy belegg til armene, og det gikk egentlig helt fint. Det eneste var at jeg syns belegget "flagra" litt, så jeg bestemte meg for å sy en stiknings langs hele kanten på begge armene for å holde det på plass. Det fungerte helt fint!

Ferdig med å sy min aller første kjole! Det er litt sånn småpirk her og der, sånn som med glidelåsen og sånt, men jeg er generelt storfornøyd. Det har tatt utrolig lang tid og veldig mye frustrasjon og stå-på-vilje for å klare å gjennomføre dette, men da føles det desto bedre å ha fått det til! Jeg ble så fornøyd at jeg brukte kjolen på avgangsseremonien for adjunktene, tenkt det!