Skulpturell Utsmykning

Min første tanke da vi fikk oppgaven var at jeg ønsket å arbeide med samspill mellom lys og farge, og begynte å leke med ulike ideer og versjoner med biter av glass i forskjellige farger i et stort og lyst vindu. Temaet mitt ble naturlig nok energi. Jeg var innom mange tanker og planer om hvor jeg kunne skaffe materiale, hvordan det skulle monteres, og selvsagt hvor. Jeg begynte med å gå en runde rundt på Rotvoll, og tenkte først på glass-overgangen mellom E-bygget og C-bygget, men da jeg kom ut i gangen og så trappegangen fra utenfor kunst- og håndverken og ned til gymsalen bestemte jeg meg ganske fort for at det var det rommet jeg ville bruke.

Stedsanalyse
Rommet er en avlang trappegang som fremstår som veldig lys, da taket er av glass og slipper inn mye sol. Veggene består av en murkant på kanskje en halv meter, og derfra og opp består veggene av glassvinduer. Rammene som holder vinduene på plass danner tydelige linjer som trekker øyet fremover. I taket også er det rammeverk som forsterker linjene fremover.

Jeg ønsket å bruke både linjene og lyset i rommet i mitt oppheng, og bestemte meg for å henge opp rader med farget glass langs linjene i taket fra inngangen, og tvers igjennom rommet til andre enden. Etter å ha tittet meg rundt på kunst- og håndverksalen fant jeg klare plastikk-perler i 7 forskjellige farger, med litt knudret form, og de var perfekte! De hadde sterke farger slik jeg ønsket, og de var gjennomskinnelige, så solstrålene vil kunne leke med dem og skape et vakkert fargespill. Jeg fant ståltråd og begynte å lage rader med ca. 10 cm mellomrom mellom perlene. Ståltråden er passe urolig til å skape litt liv, samtidig som den er tynn nok til å ikke dominere uttrykket, så det syns jeg passet perfekt.
Jeg var ikke den eneste som hadde sett meg ut dette rommet. Tor-Arne ville også bruke det, så vi måtte sørge for at våre ideer ikke kræsjet, og at de komplimenterte hverandre heller enn å ødelegge for hverandre. Og det syns jeg faktisk vi fikk til! På bildene i bunnen av innlegget syns jeg gullteipen komplimenterer opphenget mitt, og tar opp lys-spillet. Det passet godt at han ville fokusere på linjer langs gulvet, og jeg langs taket.

Etter å ha laget klar seks linjer med perler prøvemonterte jeg det mellom to skjermer i klasserommet for å se an hvor tett de burde henge, og om jeg eentuelt trengte fler. Det gjorde jeg, så jeg lagde 4 linjer til.


Den aller største utfordringen viste seg å være opphenget. Veggene og taket i rommet var av stål og mur, så jeg kunne ikke stifte eller spikre fast linjene mine. Jeg tok mål mellom listen i midten av taket og veggen, og lagde lister som jeg skar litt på skrått i hver ende, boret hull, og malte de hvite. Planen var å banke de inn, slik at de ville stå fast i spenn mellom listen og veggen.

Utfordringer med opphenget
Da jeg endelig fikk ferdigmontert opphenget og sørget for at linjene var montert i akkurat riktig lengde for å få en svak bue, og skulle til å henge det opp, gikk jeg på en smell. Jeg kunne ikke finne en eneste stige som var i nærheten av å være lang nok for å rekke opp til taket fra bunnen av trappa. Så jeg hadde ikke noe annet valg enn å gå bort i fra ideen min om at linjene skulle henge langs med taket fra ende til ende.
MEN stigen var lang nok til å rekke fra trappen og opp til vinduene i enden av gangen. Hvis jeg klarte å henge det opp der, ville utsmykningen min følge linjene i trappen i stedet for linjene i veggene og taket, og siden det er en trappegang, tenkte jeg at det får være greit.
Men listene jeg hadde laget for å henge opp var tilpasset for å henge opp i taket, og ikke på muren der jeg nå måtte feste de. Jeg prøvde å spjelke sammen de to listene med fliser og gaffateip for å få én lang list istedenfor to, men de satt ikke så godt. Så prøvde jeg å sage av de skrå kantene, slik at jeg heller kunne banke inn kiler for å få satt det i spenn. Etter uttallige forsøk med god hjelp fra både Stein Erik og kjæresten min, Sondre, måtte vi bare gi opp - det gikk ikke.

Timene gikk, sløydsalen var låst, og den eneste muligheten til å få montert noe som helst var til slutt gaffateip. Tro meg, det var et nederlag.
Siden spennet var ganske stort fra opphenget i toppen av trappa og ned, så måtte vi bruke ganske mye gaffateip for å få festa det skikkelig. Det ble dessverre ikke så pent, men det var til slutt den eneste måten å få hengt det opp på.
Jeg ønsker derfor å påpeke at det er meningen å se utsmykningen fra inngangen i bunnen av trappa. (ta med sensor inn i trappegangen unnenifra, og ikke ovenifra, så blir første inntrykket satt når man kommer inn nederst)

Egenvurdering
Med unntak av gaffateipen, er jeg egentlig veldig fornøyd med opphenget mitt. Det var gøy å gjøre noe helt nytt, der jeg hadde en idé om samspillet mellom lys og farger i hodet, og at jeg faktisk fikk til akkurat det! Jeg er veldig fornøyd med valg av rom, det er en trapp jeg har brukt mange ganger, men jeg har aldri sett rommet før, sånn som nå. Jeg syns fargespillet og lyset kom godt frem. Jeg er veldig fornøyd med opphenget i toppen av trappen. Listene står i godt spenn, og man legger nesten ikke merke til dem.
Gaffateipen kunne antageligvis vært festet enda litt penere når jeg først skulle bruke gaffateip. Men med dårlige knær i stige, og en million andre ting å få ferdig til eksamen, tok utålmodigheten over, dessverre.
Det som er flott med utsmykningen min, er at selv om den passer utrolig godt i dette rommet, så er ideen veldig overførbar! Linjene med fargede perler som blinker i sola kunne tatt seg bra ut i mange andre rom, og man kunne variert mønsteret. Hatt perlene enten tettere eller lenger ifra hverandre, og de kunne henges opp som en enkel linje, eller i kryss, eller samlet mot ett punkt, eller hengt i sikk-sakk - mulighetene er mange. Dessuten lærte jeg mye av opphenget med listene, de jeg kunne henge opp i spenn. Det er en lur måte å henge opp ting på der man ikke kan hamre og spikre, noe jeg kommer til å ta med meg i arbeid i skolen med elever.

Rumpeldunkarena med Overnatting

Vi fikk i oppgave å designe og bygge en modell av en rumpeldunkbane for gomper (viktig, fordi det betyr at spillet skal foregå på bakken og ikke i luften) med overnattingsfasiliteter for 200 stykker. Min første innskytelse var at jeg ville gjøre det i «middelalderstil», for jeg ser for meg at det er mest «Harry Potter-fans» som er interessert i å dra på kamp og overnatte, og de ønsker kanskje en ekte «Harry Potter»-opplevelse. Mer spesifikt enn «middelalderstil» har jeg valgt å utforme modellen min i Romansk byggestil.

Jeg hadde en lang og ganske tung prossess med å bli enig om meg selv om hvordan jeg ville ha det. Og allerede i skisseprossessen hang jeg meg opp i detaljarbeid som gjorde at jeg sto fast og ikke kom noe videre. Som at hvis jeg brukte den og den målestokken på modellen, så ville hvert hus være så og så stort, og si at det da var plass til så mange mennesker i hvert hus, hvor mange kvadratmeter blir det per person, ville ikke det blitt ganske dyrt(?) er folk villig til å betale så mye for å komme hit og se på rumpeldunkkamp???

For å overvinne overtenkinga så satte jeg til slutt rett og slett bare i gang å bygge på flere modeller. Jeg visste ca. hvordan jeg ville at borgen skulle se ut, og jeg visste også at man får mye inspirasjon av å begynne å bruke materialet, for først da ser man potensiale og nye muligheter. Og det fungerte fint! En stund. Etter å ha bygget på flere modeller, og malt en hel borg i romansk stil (selv om rosevinduene vel og merke er i gotisk stil) var jeg ikke fornøyd. Borgen så tung og plump ut, og jeg hadde lite plass igjen til å bygge byen og torget jeg ville ha rundt.

Såå jeg begynte på nytt. Og etter å ha prøvd meg frem litt og fått en følelse av materialet, var det lettere å bli enig med meg selv om en fornuftig målestokk (1:250). Jeg bygget nå en mindre rumpeldunkbane, men beholdt (nesten) høydemålene på tårna, noe som fikk arenaen til å se litt lettere og mer høystrukket ut. Men den taktypen jeg prøvde meg på var veldig vanskelig å få gjennomført godt. Selv om ikke det syns så godt på bildene, var det omtrent umulig å få vinklene og sidene til å passe, så det ble bare skjevt og stygt, så jeg gikk tilbake til den "gamle" taktypen. Så jeg bygget om og lagde deler av denne arenaen på nytt også. 

Etter å ha fullført arenaen begynte jeg på overnattingsfasilitetene, som skulle bestå av mange små hus som til sammen utgjorde en liten by, og med et lite torg.

Opplevelsen for de besøkende

På torget kan man få kjøpt kamp-tilbehør som bannere, flagg, hatter, supportertrøyer, osv., og man kan få kjøpt diverse hurtigmat og drikke. Dette vil være en samlingsplass for de besøkende og en plass for liv og røre og sosialt opplegg utenom kampene.

I byen finner du fem ulike hus-typer.

1

-          Sengeplass til to voksne og en hems med plass til tre barn.

-          Huset har ett bad

-          Det er tre hus av denne typen i byen

-          Dette huset er godt egnet for familier

-          Sengeplass til 9 personer på sovesal

-          Separat fellesdusj for gutter og jenter

-          Tre toaletter

-          Byen har ni hus av denne typen

-          Billigste løsning for overnatting i byen

-          Sengeplass til 4 personer i samme rom

-          Ett fellesbad og ett toalett på eget rom

-          Det er 16 hus av denne typen i byen

-          Passer for gode venner som trives tett på hverandre

4

-          Sengeplass til 4 personer, fordelt på tre rom

-          Har et lite oppholdsrom med to sofaer, liten kjøkkenbenk, microbølgeovn og vask

-          Ett fellesbad, og ekstra toalett på eget rom

-          Det er 10 hus av denne typen i byen

-          Best egnet for de som ønsker litt privatliv

-          Sengeplass til tre personer i samme rom

-          Sofakrok

-          Et bad

-          Det er 9 hus av denne typen i byen

-          Passer for gode venner eller familie

Til sammen rommer byen akkurat 200 sengeplasser.

Bygget i Romansk byggestil

Middelalderen generelt, og også den romanske stilen er preget av et åndeliggjort uttrykk. Siden de (så vidt vi vet) ikke hadde rumpeldunkarenaer i middelalderen, har jeg valgt å gi min rumpeldunkarena rollen til de «viktigste» bygningene i romansk periode, siden det tross alt er det viktigste bygget i min modell. Arenaen bærer altså preg fra både den romanske basilikaen, klosteret og borgen. Jeg kan starte med å gjøre rede for arenaens form og fasade. Arenaen er formet som en firkantet borg med et tårn i hver ende. Sidene bærer preg av ringmurer, massive steinmurer helt mot kanten av fjellskrenten for å være utilgjengelig for inntrengere. På toppen har de løpeganger, beskyttet av skyteskår. Men innsiden av sidemurene er bygget som tribuner til rumpeldunkarenaen. Tårnene er derimot hentet fra romanske basilikaer (dog tatt meg friheten til å ha to tårn i østenden også, istedenfor alle påbyggene som var vanlig å bruke ved korpartiet). Vestfronten (hovedinngangen) har som romanske basilikaer to hovedtårn, ett på hver side av inngangsdøren. Tårnene strekker seg mot himmelen for å symbolisere middelalderens åndelige holdning. Alle vinduer, dører og åpninger er utformet som romanske buer. Selv om det ikke synes på denne lille modellen, er de satt sammen med steiner, der den siste steinen som settes inn er den i toppen, som har vinkler som skrår inn mot sentrum av buen, og slik setter spenn i buen og holder den på plass mot vekten av de tunge steinveggene. Rumpeldunkarenaen er inspirert av romanske kloster med tanke på plasseringen. Det kommer kanskje ikke godt nok frem i denne modellen, men den er tenkt til å stå på toppen av en fjellskrent ute på en øy. Slik var også klosterne plassert, på de mest utilgjengelige og truende stedene, for å vise at frelsen og troen kan temme hva som helst.

Byen rundt er bygget organisk, slik middelalderbyene som regel var bygget. De var ofte bygget ut fra tilknytningen til et kloster eller en borg, i mitt tilfelle i tilknytning til rumpeldunkarenaen. Og i tillegg bygget på en topp. Siden de romanske byene ofte var beskyttet av en tung bymur, hadde de ikke særlig sjanse til å vokse og bre seg utover. Derfor ble byene tettere og tettere ettersom de vokste i innbyggere. Gatene krummer seg imellom tette bygg, og ofte var det overhengende etasjer over de trange gatene. Jeg har bare én bygningstype i byen min med overhengende etasje, men alle husene er plassert tett i tett i trange gater, og med et lite torg. Sentraltorgene var viktige i den romanske byen, og mitt torg er formet litt som et krummet skjell som vender seg mot rumpeldunkarenaen, lik som Campo de Siena sitt sentraltorg.

Selvportrett i Koldnål

Jeg skriver en veldig rask oppsummering her, siden alt er dekket i fordypningsoppgaven.
Jeg valgte å arbeide med selvportrett i koldnål, med mål om å prøve ut ulike tegne-teknikker og se hvordan de virker i koldnål-teknikk. Jeg hadde et pilotprosjekt der jeg prøvde ut et par ting, og tok med meg erfaringene da jeg begynte på det egentlige prosjektet. Jeg valgte å arbeide med et bilde av meg selv en face, der jeg ikke smiler eller "gjør meg til", men så naturlig som mulig, og uten sminke. Gaper litt mye da.

Bildene ligger på utstillingen, og jeg klarte ikke å ta noen gode foto av de, så poster det ikke her. Jeg likte best å arbeide med de mer abstraherende metodene, og det å jobbe med krysskravur var rett og slett et mareritt. Det krever skikkelig ferdighet og god teknikk for å få til god krysskravur med koldnål, tror jeg.

Flis i Keramikk

Jeg bestemte meg for å bruke en stor, midtstilt sirkel som gjennomgående "tema" i keramikk-flisene mine. Jeg har prøvd ulike måter å trykke på, for å få til dette. Jeg har brukt blant annet blonder, papir, ståltråd.
For å sette farge på flisene har jeg vært mer utprøvende enn målrettet. Jeg har aldri prøvd meg på oksider før, og ønsket å se de ulike fargene på de ulike leirene og i de ulike teksturene. Det var ikke alt som ble så vellykket. Egentlig er jeg bare fornøyd med én flis, den blå med blonde-sirkel, og selv den er ikke spesielt imponerende.

"Noe å sitte på"

Vi har fått i oppgave å lage noe å sitte på i materialet; TRE. Jeg har egentlig ingen erfaring fra sløydsalen bortsett fra den sløyden vi hadde før jul, og for å være helt ærlig skremmer sløyd meg litt. Det er mye som kan rive i stykker fingre og tær hvis man ikke vet hva man driver med. Og med så lite erfaring fra sløyd vet ikke jeg helt hva jeg driver med der inne.

Men for å begynne på starten. Først måtte jeg altså lage meg en idé om hva jeg ville at man skulle sitte på. Som alltid henvendte jeg meg først til internettet, nærmere sagt pinterest. Her er et utsnitt av pinteresten min som viser litt hva som har inspirert meg.



Jeg syns trappekrakkene er ganske så sjarmerende, og har et håp om at det lar seg gjøre på en ukes tid, siden det er det vi har fått til rådighet.
Her er de første skissene mine til venstre og hvordan jeg tenker meg krakken min til høyre. Jeg har også notert på foreslåtte mål jeg kunne se for meg at ville passe. De to fremste beina står på skrå for å støtte opp om både det øverste og det nederste trinnet, noe som gjør at jeg må arbeide med andre vinkler enn 90gradere når jeg begynner å skjære til og sette sammen krakken.



Så prøvde jeg å lage en modell i papp.

 

Det gikk ikke så bra.
MEN jeg fikk sånn noenlunde inntrykk av om forholdene mellom målene jeg hadde foreslått ville fungere. Modellen var (forsøkt) bygget i 1:5 størrelse, så jeg kunne bruke den til å justere målene. Jeg fant altså ut at krakken min måtte være omtrent 10 cm bredere enn jeg først hadde tenkt, og at den burde være omlag 10 cm kortere i høyden. Men vinkelen på fremfoten blir jeg nødt til å regne ut på nytt når jeg har blitt enig med meg selv om hvor dypt det nederste trinnet skal være.

Etter å ha ødelagt modellen min gikk jeg med friskt mot over på sløydsalen, og gjennom introduksjon på de forskjellige maskinene, en del observasjon og litt hjelp lærte jeg meg hvordan man limer sammen tre, så jeg begynte å lage trappetrinnene til krakken min.
Her kommer en nøyaktig beskrivelse av hvordan jeg limte tre, mest for at jeg kan bruke det senere selv:
Jeg valgte ut en planke i furu som jeg målte nøye opp før jeg kappet den med kapp- og gjærsaga for å få lengden på krakketrinnet pluss litt til. Videre sendte jeg den igjennom avretteren. Da den ene flatsida var rett, la jeg den rette siden ned på justermaskina og brukte en styrepinne til å kjøre igjennom til stykkene var litt under 6 cm brede. Disse stavene la jeg ved siden av hverandre og vendte annenhver oppned slik av ringene på treet skulle gå annenhver gang i ulik retning. Byttet plass på noen for å få det tettest mulig.



Jeg kappa meg et par lister som jeg dekket med papir og la stavene over og tegnet en firkant over for å huske hvordan de skulle ligge, før jeg smurte et lag med trelim i mellom skjøtene. Ved å gni stavene litt godt sammen fikk de god kontakt før jeg satte på tvinger; først på midten og så på sidene, tørket bort det overflødige limet og passet på at de fortsatt lå beint inntil hverandre.



Da limet var tørket (det tar en time, men jeg kom tilbake dagen etter) skrapet jeg vekk overflødig størknet lim før jeg kjørte limtreet mitt igjennom avretteren. Ofte buer nylimt tre seg litt, og da er det viktig å legge limtreet slik at buen går oppover, og kantene nedover de første gangene man kjører igjennom avretteren. Så kan man snu, og sørge for en fin, rett flate på begge sider.

Etter å ha to rette, limte fjøler brukte jeg justérsaga for å skjære til riktig lengde, og underfresen for å lage runde kanter i stede for spisse.



Etter mye måling og prøving og feiling for å bli enig med meg selv om hvilken vinkel jeg ville ha på de skrå beina, var det bare å kutte til, rette av og pusse. I tillegg har jeg lagt til sarger for å stabilisere og styrke krakken. Først limte jeg sammen beina på venstreside og beina på høyre side, ved å borre hull og putte inn treplugger med trelim og sette på tvinger. Jeg prøvde også å balansere på sitte/tråkke-platene for å få en anelse av hvordan det kommer til å bli.

Neste steg i byggingen vil være å faktisk sette sammen krakken, så da var det bare å beise delene individuelt først! Brukte skolebeis, en mørk, og en gul. 

Da var det å bore de siste hullene i bena og i platene, jeg brukte vinkelmåler for å sørge for at hullet til underkrakken på skråbena kom like langt opp som på de rette bena. Jeg målte ovenifra itilfelle bena skulle vise seg å være ujevne så jeg hadde måttet kappe av fra bunnen av. Etter å ha bora, prøvemonterte jeg før jeg fylte hullene med lim og satte den skikkelig sammen. 

   

Ferdig satt sammen, limt og alt! Til min glede ble krakken stødig, og tåler at jeg sitter på den. Det er kanskje ikke det mest innviklede konstruksjonen, men til at jeg aldri har gjort noe lignende før er jeg faktisk skikkelig fornøyd med resultatet. Det at jeg ikke brukte 90 graders vinkel på forbena var en av tingene som bød på litt hodebry for å få alt til å stemme.